Effektive DRM-teknologier virker på den måten at de lar distributører av elektronisk innhold styre visningstilgangen til innholdet - enten det er trykt materiale, musikk eller bilder - med en form for tilpasset kryptering. Individuelle "nøkler" for visning og avspilling av innholdet blir gitt til brukere som kjøper rettigheter, som vanligvis har begrensninger når det gjelder kopiering, utskrift og videredistribusjon.

Når en potensiell eier av digitale rettigheter laster ned en innholdsfil, kontrollerer DRM-programvaren brukerens identitet, kontakter en finansinstitusjon for å ordne med betaling, dekrypterer filen og tildeler en nøkkel - for eksempel et passord - til fremtidig bruk. Utgiveren av innholdet kan konfigurere tilgang på mange forskjellige måter. Et dokument kan for eksempel være mulig å se på, men ikke skrive ut, eller det kan bare brukes i en begrenset periode. (I rapporten "Digitalt innhold for eHandel" finner du en diskusjon om forskjellige distribusjonsscenarier og hva de innebærer.)

På den andre siden av transaksjonen blir ting mer kompliserte. Så snart tilgangsrettigheter og de aktuelle mekanismene er tildelt til en bruker, må distributørene sørge for at alle som har vært involvert i skapelsen, produksjonen og distribusjonen, får sin del av betalingen for bruk av innholdet. Programvareløsningen som dekker alle aspektene ved transaksjonen, for eksempel MetaTrust-programmet fra InterTrust, sporer betalingene hele veien fra kredittkorttransaksjonen til royalty-sjekkene som blir innbetalt på forfatterens eller kunstnerens konto

Fordelen med maskinvare
De fleste DRM-eksperter er enige om at de beste rettighetssystemene kombinerer tilgangsmekanismer for maskinvare og programvare. Ved å knytte tilgangsrettighetene til en datamaskins CPU, harddisker eller andre lagringsmedier, kan forlagene kontrollere både hvem som leser informasjonen, og på hvilken enhet de gjør det. Et slikt beskyttelsesnivå er viktig for svært følsomme dokumenter, for eksempel juridiske dokumenter eller hemmelige markedsundersøkelser, der ulovlig kopiering og spredning kan føre til betydelige skader.

Adobe er allerede i partnerskap med Iomega for å tilby en mediebasert løsning som forhindrer uautorisert distribusjon av PDF-dokumenter som er lagret på Iomegas populære Zip- og Jaz-disker.

"La oss tenke oss at jeg kjøper en fil over weben og kopierer den til ZIP-disken min, og at en kollega av meg deretter kopierer og prøver å åpne filen på sin maskin," ser Trent Thomas, teknologidirektør hos Iomega. "Han blir da sendt direkte til selgerens web-område slik at de kan kjøpe dokumentet på lovlig måte.

"Når opphavsrettsbeskyttet eller følsomt innhold blir knyttet til en disk, kan jeg låne bort, ødelegge, gi bort eller låse opp disken, men når jeg kopierer innholdet til en harddisk eller et annet medium, vil det rett og slett ikke virke."

InterTrust, med sin er faring i å knytte MP3-tilgangsrettigheter til musikkavspillere som RioPort, er i ferd med å utvikle en maskinvarebasert beskyttelse av publisert innhold. Fremtidige PCer vil kanskje inneholde "opphavsrettsbrikker" - for eksempel EMBASSY-brikken som er uviklet av Wave Systems - som kan gi innbruddssikker beskyttelse for digitalt innhold.