Nemeth husker sitt "big bang" i forbindelse med VR: "Jeg har tatt bilder siden jeg var liten, men jeg var alltid frustrert fordi jeg ikke kunne avbilde hele scenen. Så på høsten i 1995 lastet jeg ned en par QuickTime VR-scener. Pang! Jeg ramlet av stolen! Endelig kunne jeg ta bilde av alt sammen, og ikke bare stykkevis og delt."

Nemeth fikk fart på sine VR-drømmer med et prosjekt han kalte Sydney VR. Ved hjelp av en kombinasjon av spesielt modifiserte 35mm-kameraer og programvareverktøy fra Apple og Adobe gikk han i gang med å lage en VR-omvisning for sin hjemby.

Nemeth arbeidet med sitt ambisiøse prosjekt det neste året, og underveis ble han litt av en ekspert på alle vanskelighetene med panoramaskapelse generelt, og Apple's QuickTime VR spesielt. Da hans 118 bilder store Sydney VR web-område debuterte i 1997, hadde Nemeth publisert artikler om sine teknikker, holdt forelesninger om multimedia ved University of New South Wales og bidratt til en CD-ROM med kurs for QuickTime VR-utviklere som Apple utgav.

Når man skal lage det perfekte VR-panoramaet, kreves det en kombinasjon av pinlig nøyaktig fotografering og stor tålmodighet under monteringsprosessen.

Når han tar bilder i svakt lys (for eksempel for innendørsbildene for War Memorial), bruker Nemeth tripod til sitt spesialbygde kameraoppsett. Hvis han tar bilder utendørs der det er med folk, bruker han helst monopod sammen med Leica-kameraet og 16mm linse fordi han da kan arbeide raskere.

Den ekstreme vidvinkelen til Leica-linsen gjør at Nemeth kan ta et 360-graders panorama med bare seks bilder. Hvis han vil ta med utsikten rett oppover, peker han kameraet rett opp og tar et sjuende bilde.

Alle som har prøvd å sette sammen et panorama i Photoshop, kan fortelle deg at det er en svært utfordrende oppgave å balansere lysverdiene i de skannede bildene og 'sy dem sammen' til en helhet. Nemeth, som gjør alt arbeidet på en Mac, bruker en gratis Photoshop-plugin som hjelp når han skal sette sammen bildene.

"Jeg bruker plugin-modulen til å plassere hvert av de seks bildene slik at jeg får en seksjon som er innenfor en sfære, og deretter setter jeg dem sammen", forklarer han. "Jeg bruker Photoshop til å lage et sett med lagmasker, og jeg maler på lagmaskene for å markere områder jeg vil sette sammen. Hvis jeg gjør en feil, eller hvis ting ikke passer helt sammen, er det svært enkelt å begynne på nytt. Ved hjelp av lagmaskene får jeg også fullstendig kontroll over hvor mye tilpassing som kreves mellom hvert bilde."

Et av Nemeths varemerker er perfekt sammensatte bilder av menneskemengder. "Av og til har du en person helt i kanten på ett bilde, men ikke på det neste. Hvis jeg da lager en enkel overgang, kunne personen få en arm eller halve kroppen kuttet av. Men ved å bruke en lagmaske kan jeg male rundt kanten på personen og ha overgangspunktet akkurat på den kanten. Det som gjør mitt arbeid spesielt, er at jeg kan ta bilder av folk som går rett forbi kameraet, og få dem til å gli inn i bildet på en naturlig måte."

Et annet av Nemeths varemerker er stereolydsporet har legger inn i mange av scenene. "Som regel legger ikke folk en gang merke til at jeg er der", sier han når han beskriver folks reaksjoner på hans VR-prosjekter. "Selv om det ikke er så enkelt å ta opp stereolyder og samtidig være diskret!"

Til tross for Nemeths suksess så langt, foretrekker den selvlærte "VR-leiesoldaten" faktisk den (ironiske) friheten det er å ha en fulltidsjobb på dagtid: "[Det] gjør meg i stand til å ta bilde av det jeg vil, som hovedsakelig er av vanlige folk som driver med vanlige ting - noe som fremdeles er mulig å gjøre i Australia!" bemerker han med et skjevt smil.

Og når det gjelder fremtiden behøver ikke Nemeth å dra så langt for å få inspirasjon: "Visste du at Sydney er spredt på et område som er over 100 kilometer bredt, og likevel bor det bare 3 millioner innbyggere der!? Alle forstedene gir en rekke visuelle merkverdigheter som rett og slett ber om å bli fotografert!"

Hvis du vil se mer av Andrew Nemeths arbeid, går du til www.nemeng.com.