Undervisning i kreativitet og varige ferdigheter i en KI-fokusert verden
Når en videregåendeelev bruker KI til å designe et veggmaleri i nærmiljøet, eller en førsteårsstudent samarbeider med medstudenter på andre kontinenter om et digitalt fortellerprosjekt, blir det tydelig at grensene for læring er i endring. Klasserommet er ikke lenger bare et sted for å ta til seg informasjon – det er i ferd med å bli et kreativt verksted der studentene bruker teknologi til å løse utfordringer fra virkelighetens verden.
EdSurge-programleder Carl Hooker ledet nylig en todelt webinarserie, sponset av Adobe, der et ekspertpanel utforsket skjæringspunktet mellom kreativitet, kunstig intelligens og elevers og studenters læringsutbytte i grunnskolen, videregående opplæring og høyere utdanning. Blant foredragsholderne var Melissa Vito, visepresident for akademisk innovasjon ved University of Texas at San Antonio; Laura Slover, administrerende direktør for Skills for the Future, et felles initiativ fra ETS og Carnegie Foundation; Justin Hodgson, førsteamanuensis ved Indiana University Bloomington; Adeel Khan, grunnlegger og administrerende direktør for MagicSchool AI; samt Brian Johnsrud, global leder for læring og påvirkningsarbeid innen utdanning i Adobe.
Inspirert blant annet av Adobes nylige forskning på hvordan kreativitet og KI former elevenes læring og ruster dem for arbeidslivet, rettet serien søkelyset mot hvordan disse lederne ser på – og tenker nytt om – innovasjonens rolle i dagens læringsmiljøer.
EdSurge: Hvilke ferdigheter er viktigst for elevenes fremtid, og hvordan reagerer institusjonene?
Slover: Vi vil at alle elever som går gjennom grunnskolen og videregående skal utvikle de grunnleggende og varige ferdighetene – ferdigheter som er avgjørende ikke bare for å lykkes i den videre utdanningen og i arbeidslivet, men også for trivsel og for å bidra positivt på et lokalt plan.
Ifølge forskning fra Carnegie og ETS er de 11 viktigste varige ferdighetene samarbeid, kommunikasjon, kreativitet, kritisk tenkning, nysgjerrighet, digital og KI-relatert kompetanse, et utviklingsorientert tankesett, lederskap, utholdenhet, selvregulering og samfunnsengasjement.
Hvordan endrer KI lærerens rolle i dagens undervisning?
Hodgson: Det finnes fortsatt en viss skepsis til KI i utdanningen. Samtidig ser vi at stadig flere undervisere innser at rollen deres er i endring – både i hvordan de vurderer elevenes og studentenes arbeid, og i hvordan de må bli mentorer i en verden der KI spiller en større rolle.
Vi beveger oss fra fryktbaserte reaksjoner til mer gjennomtenkt engasjement. Den første reaksjonen var at KI ville føre til juks. Men nå ser vi mer strategisk tenkning rundt hvilke muligheter KI gir.
Hvordan bruker utdanningsinstitusjoner kreativitet og KI sammen i praksis?
Vito: Ved UTSA var vi tidlig på ballen. Vi startet med noen kjerneprinsipper, der ett av dem var å være nysgjerrig og eksperimentere. Vi ønsket å skape muligheter for at de ansatte kunne lære – alle lærte om dette sammen. Endringstempoet er svært høyt akkurat nå, og det må vi innse. De ansatte har vært fantastiske.
Studentene beskrev tidlig KI som en super, anonym veileder – noe som var spesielt verdifullt for førstegangsstudenter som brukte KI til å stille spørsmål, reflektere og tilegne seg kunnskap.
Johnsrud: Når man ser på den eksisterende forskningen på hvor ofte studenter faktisk får øve på kreativitet og utvikle ferdigheter innen kreativ tenkning, er det en øyeåpner.
De fleste kreative bransjer rapporterer faktisk om mer kreativitet – særlig når man bryter kreativ tenkning ned i de ulike bestanddelene: å forstå et problem fra forskjellige perspektiver, utvikle flere løsningsforslag, utforme ulike tilnærminger til problemløsning og utforske ulike måter å kommunisere løsningene på.
Dette er nøyaktig den typen ting KI er suveren til å hjelpe oss med.
Se opptak av begge webinarene nå:
Hvordan kan KI bidra til mer tilpasset læring?
Khan: KI gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å spare tid når de lager undervisningsmateriell, men enda viktigere er det at KI gjør det mulig å tilpasse materialet i langt større grad ut fra hva elevene og studentene kan, hvor de befinner seg faglig, og den virkeligheten og nærmiljøene de er en del av.
Undervisningen blir så mye mer verdifull når utdanningsinstitusjonene virkelig kjenner elevene og studentene sine. Og når de bruker KI-verktøy til å bygge videre på denne forståelsen, kan de tilpasse undervisningen bedre til den enkeltes behov.
Til syvende og sist er det viktigste utdanningsinstitusjoner gjør, å bygge relasjoner med elevene og studentene. Jeg ser på KI som en utrolig katalysator for å styrke denne relasjonen.
Hvordan ser KI-kompetanse ut i dagens undervisningssektor?
Til syvende og sist er det viktigste utdanningsinstitusjoner gjør, å bygge relasjoner med elevene og studentene. Jeg ser på KI som en utrolig katalysator for å styrke denne relasjonen.
Adeel Khan
Johnsrud: Når jeg tenker på KI-kompetanse, minner situasjonen mye om da mediekompetanse begynte å bli et viktig tema i skolen. Den gang handlet det ikke bare om å bruke verktøyene, men om å forstå dem og vurdere dem kritisk. Det samme gjelder KI. Elevene må lære å undersøke hva som ligger bak teknologien: Hvem har laget modellen? Hvordan fungerer den? Hvilke styrker og svakheter har den? Og hvordan vurderer jeg om svarene er til å stole på?
Khan: De fleste barn bruker KI, enten de vet det eller ikke. Generativ KI er bare omtrent to år gammelt, men allerede integrert på meningsfulle måter i den verden de lever i, enten på mobilen deres eller i populære verktøy.
For mange skjer den første kontakten med KI gjennom en KI-basert chattepartner eller "venn". Det er faktisk virkelig bekymringsfullt. Første gang de samhandler med generativ KI, er det som noe som utgir seg for å være vennen deres.
Vi mener det er svært viktig at elever lærer om generativ KI på skolen av en voksen de har tillit til, slik at de kan ha kritiske samtaler om hvordan modellen er lært opp, hva generativ KI er, hvordan svarene genereres, og hva teknologien bør og ikke bør brukes til. KI er ikke "vennen" din.
Hvilke utfordringer står skoler overfor når det gjelder å vurdere kreativitet og varige ferdigheter, og hvordan prøver man å endre det?
Hvis KI kan ta emnet ditt og bestå det, er det kanskje ikke KI som er problemet. Hvis det du gjør kan utføres av en maskin, må vi revurdere hva vi vurderer. Det handler ikke spesifikt om sluttresultatet, men om prosessen. Hvordan vurderer jeg læringen som faktisk skjer, eller elevenes og studentenes evne til å arbeide seg gjennom et problem?
Justin Hodgson
Slover: Problemet er at skoler er organisert rundt kjernefag som matematikk, engelsk og biologi. Dette er viktige fag, og mange ferdigheter er forbundet med dem i sin tradisjonelle form. Men slik karakterkort og vurderinger fungerer, særlig i USA, får elevene karakterer i matematikk eller engelsk – ikke i samarbeid, kommunikasjon eller kritisk tenkning.
Disse ferdighetene blir ikke eksplisitt identifisert, målt eller rapportert. Arbeidet vi gjør, er bevisst rettet mot å ta tak i dette problemet, endre målestokkene og tydeliggjøre at det ikke bare er matematikk og engelsk som teller – det finnes også en hel rekke varige ferdigheter som er viktige.
Hodgson: Hvis KI kan ta emnet ditt og bestå det, er det kanskje ikke KI som er problemet. Hvis det du gjør kan utføres av en maskin, må vi revurdere hva vi vurderer. Det handler ikke spesifikt om sluttresultatet, men om prosessen. Hvordan vurderer jeg læringen som faktisk skjer, eller elevenes og studentenes evne til å arbeide seg gjennom et problem?
Vi har blitt kondisjonert til en bestemt måte å undervise på – på grunn av standardiserte prøver, forventninger, sjekklister og karakterer – og vi har blitt et system som er svært innholdstungt og sterkt fokusert på leveranser.
Men til syvende og sist er det som definerer et fagområde måtene vi tilegner oss kunnskap, handler og skaper på innenfor det. Evnen til å produsere arbeid på tvers av disse metodene, pedagogiske tilnærmingene og praksisene er det som ligger i kjernen.
