JPEG og RAW.

Filstørrelser.

Hovedforskjellen mellom alle JPEG- og RAW-filer er størrelsen. RAW-filer er betraktelig større enn JPEG-filer (og filer i alle andre bildefilformater).

Det er fordi de inneholder all råbildeinformasjonen som fanges opp av digitalkameraets sensorer, fullstendig ukomprimert. I likhet med et filmnegativ fra et tradisjonelt kamera inneholder RAW-filen alle de originale detaljene, slik at du har fullstendig kontroll over hva du gjør med den.

Dette gjør filen ideell for deling i stort format – for eksempel for å blåse den opp til reklameplakatstørrelse. Fotografering i RAW-format betyr også at du trenger større minnekort og at disse fylles opp raskt, slik at du kanskje ikke kan fotografere så mye på en gang.

JPEG-filer har en mye mer håndterbar størrelse fordi dataene er komprimert. Når du fotograferer i JPEG-format, har kameraets bildeprosessor på sett og vis allerede fremkalt bildet. Den mindre filstørrelsen gjør at du kan lagre flere filer på ett sted – enten på kameraet, datamaskinen eller en annen lagringsenhet.

Bildekvalitet.

Den største fordelen med å fotografere i RAW-format er at du ender opp med høykvalitetsfiler som du kan redigere til et best mulig bilde. Oppfangingen og lagringen av alle detaljene som passerer gjennom kameraets sensorer betyr at RAW-filer inneholder et bredere dynamisk område og et langt større fargespekter enn JPEG-filer.

Hvis et RAW-bilde er under- eller overeksponert, gjør det bredere dynamiske området gjenoppretting mye enklere, med større kontroll over skarphet. RAW-filer er tapsfrie, ubehandlede og ukomprimerte, og derfor opprettholder de sin opprinnelige høye kvalitet og opplever ingen fall i oppløsning på grunn av endring av størrelse.

Når kameraet komprimerer en RAW-fil til et JPEG-bilde, gjennomgår filen en komprimeringsprosess med datatap. Komprimeringen gjør filen mindre, men du mister imidlertid noen av dataene og detaljene fra fotografiet, og bildet kan virke kornete eller pikselert. JPEG-filer er 8-bits og har derfor fargebegrensninger sammenlignet med RAW-filer som kan være 12- og 16-bits.

Redigering og deling.

Du må behandle en RAW-fil og konvertere den til JPEG- eller TIFF-format eller et annet relevant format før du kan åpne og redigere den. Programvare som Adobe Lightroom lar deg behandle og redigere RAW-filer og eksportere dem som for eksempel JPEG eller PNG – det lages en kopi, slik at du fortsatt har RAW-filen med alle detaljene intakt.

Siden RAW-filene er så store, kan det være utfordrende å dele dem. I tillegg trenger mottakeren riktig programvare for å kunne åpne RAW-filer. Det er grunnen til at mange kunder, trykkerier og designere heller ber om en JPEG-fil, slik at de enkelt kan åpne og forhåndsvise den først.

JPEG er et av de mest brukte formatene for digitale filer, støttet av mange moderne enheter og programmer. JPEG-filer er rasterbaserte, og derfor kan du enkelt åpne dem i mange ulike programmer og dele dem via e-post, sosiale medier og andre kanaler. De største ulempene er kvalitetsforskjellen sammenlignet med RAW-filer, i tillegg til at du har mindre å jobbe med når du redigerer.

Hastighet.

JPEG-bildene er allerede behandlet, så de kan raskt overføres fra kameraet og åpnes med redigeringsprogramvare, eller sendes direkte til andre, uten behov for etterbehandling. I tillegg er filene små, noe som gir raske overføringer og gjør at du unngår kameratreghet når du tar bilder.

Med RAW-filer må du ta hensyn til tiden det vil ta å behandle og konvertere filen til JPEG, PNG eller TIFF. Dette betyr lagring av to versjoner av samme bilde, noe som tar opp mer lagringsplass og gjør at sikkerhetskopiering og overføringer tar lengre tid. Det kan også føre til kameratreghet når du tar bilder i RAW-format, noe som betyr at delbildehastigheten kan bli redusert.